Oterstien barnehage AS

Last ned word dokument Last ned PDF (god for utskrift)

Et sommerintervju med Eli Rygg

– Jeg håper mange barn får blåbær på strå, sier Eli Rygg om sommerferien som nærmer seg. Hun tror mange små og store barn har godt av mer ro, stillhet og spørsmålene: Hvordan har jeg det? Hva vil jeg?

To maiglade ungdommer fra Son forklarer gjerne hvor Eli Rygg bor. Den ene jenta peker mot en parkeringsplass og en liten grusbakke, og så skal jeg se etter et stort hvitt hus på høyre hånd. ”Å, ja, det er hun som har en trollkjerring på verandaen”, sier den andre. Og det er det. På verandaen til Eli Rygg strekker en trollkjerring utskåret i tre seg mot himmelen, mens hun holder et rødt hjerte i hendene.

– Ja her bor det to trollkjerringer, smiler Eli, og åpner døra til et luftig spisekjøkken med en atmosfære som gjør det lett å føle seg vel. Det er over tjue år siden hun var alle norske barns programleder-Eli med adresse Portveien 2, men tiden som er gått synes ikke så godt utenpå. Det gjør derimot hennes energi og glødende engasjement for barn, samt troen på at en god barndom er verdens beste samfunnsinvestering.

Barn må også ha rett til å få være i det de føler. Vi voksne kan ikke fortelle et barn at det ikke har lov til å være sint hvis det eneste barnet føler er raseri og skuffelse.

Eli Rygg
 

Slippe å bli sammenlignet

– Barna bør slippe å bli sammenlignet. Der har barnehagen en viktig rolle i en kultur som blir stadig mer konkurranseorientert, mener Eli Rygg. ”Retten til å få være meg” er en av hennes kampsaker, både på vegne av barn og voksne. Hun understreker hvor viktig det er at barna får støtte til å bli trygg på den de er. Både når de er hjemme hos foreldrene sine eller i barnehagen. Det øker sannsynligheten for at de blir trygge på seg selv senere i livet, også som foreldre.

– Dette handler først og fremst om varme, omsorg og følsomhet fra voksne. Barn må også ha rett til å få være i det de føler. Vi voksne kan ikke fortelle et barn at det ikke har lov til å være sint hvis det eneste barnet føler er raseri og skuffelse.

Hun snakker med glimt i øyet og et inkluderende kroppsspråk. Eli Rygg er like mild og engasjert i formen som da hun var programleder for barn på TV. Det kommer snart fram at engasjementet rommer mye alvor og bekymring, og et sterkt ønske om å formidle barnas sak i en tid preget av høyt aktivitetsnivå og tidspress.

Dyrke leken og fantasien

– Det finnes så mange stressa barn i dag. Vi lever i en hodeorientert kultur med høyt fokus på konkurranse og prestasjoner, der alle skal være så flinke. I tillegg er det mye utseendefokusering. Det økende prestasjonskravet fører til at man ofte må gjemme bort følelsene sine, og ikke helt tør å være den man egentlig er. På mange måter er vi et fattig folk midt oppi all rikdommen vår, mener hun.

Eli er opptatt av å verne om leken og lekens betydning, og er derfor skeptisk til barnehagenes nye læringskrav.

– Det er fint hvis 5-åringer har lyst til å lære matematikk, språk og andre ferdigheter, men dette må ikke bli et pes med stort alvor og press på hver enkelt. Jeg mener det er for lite lek i barnehagen, og har ikke sansen for politikere som skal overregulere de små barnas liv. Til dem har jeg lyst til å si: Hold dere unna. Vi må dyrke leken, fantasien og kreativiteten hos den oppvoksende generasjonen. Hvem skal ellers skape nye måter å lage energi eller fred i verden?

Næromsorgsarbeider

De siste syv årene har Eli Rygg arbeidet som næromsorgsarbeider for ulike typer barnevern i kombinasjon med at hun har skrevet flere temabøker for barn og voksne, vært eventyrforteller, foredragsholder og formidler, spaltist i en rekke aviser og nå også coach og spaltist i bladet Mamma. Til høsten lanseres hennes tredje temabok: Om barn og skilsmisse. Tidligere har hun skrevet bøker om Benjamin som dør av kreft og Maria som har vært utsatt for incest.

Det er ingen tvil om at barn og unge som har opplevd sorg, omsorgssvikt, overgrep eller bærer på andre store utfordringer, har en ekstra stor plass i hjertet hennes.

– Jeg er en god gammeldags næromsorgsarbeider, og er nærmest familien og mellomleddet mellom alle involverte – for eksempel barn og psykolog eller andre hjelpetiltak. Jobben min er å støtte barnet og familien, og bygge opp relasjonene. Det betyr at jeg kommer tett på folk, og lærer mye av barna og familiene jeg jobber med. De er modige som slipper meg inn, lar meg se og ta del i problemene sine.

Hun er opptatt av at det bevilges alt for lite ressurser til forebyggende arbeid som kan gi mange barn et bedre liv på kort og lang sikt. – Det er ingen som får så mange fagre ord som barn og eldre – fra politikere og voksne generelt. Men mange får ikke den støtten de trenger. Barn føler seg enda mer utstøtt hvis de ikke får støtte fra voksne. Det skulle ikke stå på penger når det gjelder å gi barn og unge en best mulig barndom og start på livet i dette rike landet, sier Eli. På terrassen utenfor vitner et solid langbord og to langbenker om at hun selv har lagt til rette for at mange kan inkluderes i det Ryggske hjem. Selv om det denne dagen har vært regnbyger, som har etterlatt mange blanke dråper. Men nå er det oppholdsvær.

– Det nærmer seg sommerferie. Mange barn skal reise bort med foreldrene sine, tilbringe tid i barnehagen eller oppleve noe helt annet. Tanker om sommer og barndom?

– Vi bør fylle barna med gode ting i sommerferien, og mye kan skape glede. Jeg håper mange barn får blåbær på strå! Det finnes mange spennende reisemål og spektakulære opplevelser, men vi må ikke undervurdere de små hendelsenes betydning. Redde en bie i nød, hvile ryggen på en stein en sommerdag, kose seg med termos og brødskiver eller telle måker.

I den store stua i Son har hengekøya fått en sentral plass. Den har mange brukere. Eli´s  barn bruker den ofte, men mange barn og ungdommer hun har samarbeidet med i barnevernssaker, har også slappet av blant kunstgjenstander og reiseminner fra hele verden. Og hatt utsikt til en grønn og frodig hage.

– Barn i alle aldere har så mange aktiviteter og krav i hverdagen. Jeg tror det er viktig for dem å koble ut, og legge opp til at de kan slappe av og få kjenne etter: Hvordan har jeg det, hva vil jeg? La dem gjerne få ti minutter hver til å filosofere over dette i barnehagen. Det er viktig for små og store mennesker å kunne hvile i seg selv, ellers løper man bare fra den man egentlig er, sier hun, og tar en ettertenksom slurk av kaffen.

Lage seremonier

– Jeg synes det er fint når barna får lov til å si ordentlig ”hadet” til barnehagen når de slutter. Farvel til sandkassen, yndlingsleken og plassen min. Hvorfor ikke lage en fin seremoni rundt dette? Foreslår hun.

Som mamma og omsorgsarbeider er Eli opptatt av ritualer og seremonier, og har stor sans for at man markerer merkedager og hendelser på sin måte. Nylig laget familien sitt eget konfirmasjonsrituale for sønnen hennes hjemme i stua.

– Vi lager stadig små og store ritualer, det finnes så mange anledninger, og er så fint å gjøre dette sammen, sier hun.

 – Din julefeiring med barna og to eksmenn har vakt stor interesse etter flere avisoppslag?

– Jeg flirer litt av det. Vi har samarbeidet og feiret så mye sammen i mange år, men at vi gjør dette på julaften har tydeligvis gjort inntrykk på folk, smiler hun. Og legger ikke skjul på at dette krever vilje og toleranse fra de voksne side.

En ekte badenymfe

– Barna mine på 10 og 15 år har mest lyst til å være hjemme i sommerferien. Skilsmissebarn farter så mye, ofte annenhver helg og en gang i uken. I år har de mest lyst til å være hjemme og slappe av – og bestemme selv. Heldigvis har de fedre som bor i nærheten. Vi voksne forsøker å være et gyllent triangel for barna. Derfor er vi ikke så strenge på hvor barna sover, det har de stort sett kunnet velge selv. Vi er heldige, for Son er et deilig sted å være om sommeren, med nærhet til sjø, strand og mange aktiviteter, sier Eli. Og forteller om hytta som snart er ferdig, gleden ved å dra ut på fjorden for å fiske, eller plukke blåbær på yndlingsstedet i skogen. Og så elsker hun å bade: ”Jeg har vært en nymfe i hele mitt liv!”

Kan være alt

– Vi er her så kort, og aner ikke når vi skal dø, filosoferer hun. – Det bekymrer meg at vi lever i en tid da mange er mer opptatt av cellulitter og rynkekremer enn av det å være til stede her og nå – både for barna våre og oss selv. Livet leves ikke i fortiden eller fremtiden, men nå i dette øyeblikket.

Det blir stille. Omsorgsarbeideren tenker seg om:

– En sommerferie kan være alt, både stor lykke og stor frustrasjon. Mange føler det som et press at ”i sommerferien skal vi ha det så hyggelig”. Det kan fort bli litt sånn at alle skal være glade til krampa tar dem i tre uker. Og så blir det silregn... Eller man sliter med andre problemer. Derfor synes jeg heller ikke vi skal idyllisere sommerferien, verken for barn eller voksne, sier hun.

Uendelig rik

– Du har jobbet med og for barn i over 30 år, og er fremdeles glødende opptatt av barn og omsorg. Hvor kommer engasjementet ditt fra?

– Som gravid 17-åring utdannet jeg meg til barnepleier. Den gang var det ikke så mye å velge mellom. Derfor var det litt tilfeldig at jeg kom borti barn, men jeg har aldri angret. Jeg hadde selv noen vanskeligheter i barndommen. Det har også motivert meg til å være med og vise at man kan gjøre ting annerledes. Når jeg tenker over det har jeg alltid vært genuint opptatt av barn.

Fra hun var liten jente har Eli vært glad i å leke og fortelle eventyr.

Hun vokste opp i et kreativt hjem i Romsdalen. Foreldrene hadde stadig omreisende skuespillere på besøk. Faren hennes prioriterte piano fremfor bil, og det tok lang tid før familien fikk fjernsyn.

– Utenfor soverommet mitt hadde jeg et fantastisk tre som var min beste kamerat. Der klatret og lekte jeg, og hadde mine egne forestillinger. Fremdeles har jeg en unik fortellerglede, og trives godt med kombinasjonen omsorgsarbeid for Barnevernet og ulike typer formidling, sier hun, og gleder seg til å videreutvikle seg som skribent og forfatter.

Jobben som næromsorgsarbeider er svært givende, men også krevende, og fordrer at hun får tildelt nok timer til å følge opp hvert enkelt barn. Eli skryter av samarbeidet med ressurspersoner hos Barnevernet, skolen, barnehagen, BUP, politiet og andre instanser. – Det er alltid noen kloke mennesker å spørre hvis jeg er i tvil.

Og så er det er utrolig hyggelig når jeg får kort eller brev fra barna jeg er blitt kjent med, og hører at det går bra med dem. Da føler jeg meg uendelig rik.